FCI-standard nr. 367
Opprinnelsesland: USA
Publisering av offisiell standard: 04.09.2019
Bruksområde: Gårds- og gjeterhund
FCI-klassifisering: Gruppe 1 (Gjeterhunder og storfehunder, unntatt sveitsiske storfehunder), Seksjon 1 (Gjeterhunder uten arbeidssprøve)
Rasen Miniature American Shepherd ble etablert i California på slutten av 1960-tallet gjennom avl på små eksemplarer av australske hyrder. Målet var å bevare en liten kroppsstørrelse, et aktivt gemytt og stor intelligens.
Rasen ble registrert i National Stock Dog Registry i 1980 under navnet Australian Miniature Shepherd.
Tidlig på 1990-tallet oppnådde den nasjonal popularitet i USA og ble vist gjennom ulike organisasjoner for sjeldne raser.
Den første raseklubben ble stiftet i 1990, og MASCUSA ble dannet (og innlemmet i 1993) som landets offisielle raseklubb under American Kennel Club (AKC).
I mai 2011 ble rasen tatt inn i AKC Foundation Stock Service.
Hundene ble opprinnelig brukt til å gjete mindre bufe som sau og geit, men har også mot til å håndtere større dyr. Den lille størrelsen var en stor fordel fordi hundene lettere kunne bevege seg rundt husdyrene. Rasen ble spesielt populær blant ryttere som reiste til hesteshow, ettersom hundenes intelligens, lojalitet og kompakte format gjorde dem til ideelle reisekamerater, noe som hjalp til med å spre rasen over hele USA.
I dag er Miniature American Shepherd en etablert rase både i USA og internasjonalt – en iøynefallende og allsidig liten gjeterhund som fungerer like godt på gården som i bymiljø.
Generelt utseende: En liten gjeterhund med opprinnelse i USA, som er litt lengre enn den er høy. Den har en moderat benstamme som står i god proporsjon til kroppsstørrelsen, uten noen overdrivelser.
Bevegelser: Jevne, enkle og balanserte. Eksepsjonell smidighet kombinert med styrke og utholdenhet gjør hunden istand til å arbeide i variert terreng.
Uttrykk og gemytt: En energisk, atletisk hund med overlegen intelligens og en iboende vilje til å glede eieren. Vaktsomt uttrykk som røper en lojal følgesvenn og dyktig arbeider.
Pels og hale: Pelsen er middels lang og grov, med to lag. Den kan være ensfarget eller merle, med eller uten hvite og/eller brune (tan/kobber) markeringer. Rasen har enten naturlig lang hale eller er født med naturlig stubbhalepreget hale (NBT).
Proporsjoner: Målt fra brystbensspissen til sittebensknuten, og fra manken til bakken, er hunden noe lengre i kroppen enn den er høy. Benstammen er solid med moderate knokler i forhold til størrelsen. Hanner skal vise maskulinitet uten å være grove; tisper skal være feminine uten å være tynne i bena. Helhetsinntrykket gir inntrykk av dybde og styrke uten unødvendig masse.
Miniature American Shepherd er i bunn og grunn en brukshund med sterke gjeter- og vokterinstinkter. Den er en eksepsjonell følgesvenn som er allsidig, lettlært og utfører oppgavene sine med stor stil og entusiasme.
Selv om rasen kan oppleves som reservert overfor fremmede, skal den aldri vise sjenanse. Den er en spenstig og iherdig arbeider som tilpasser oppførselen og energinivået etter den oppgaven som skal løses. Overfor sin egen familie er den beskyttende, godmodig, hengiven og lojal.
Hodeskalle: Kronen er flat til lett hvelvet, og kan ha en liten antydning til nakkeknøl (oksipitalt fremspring). Skallens bredde og lengde er like store.
Stopp: Moderat, men tydelig markert.
Nesebrusk:
Blåmerle (blue merle) og svarte hunder skal ha svart pigmentering på nesen.
Røde og rødmerle (red merle) hunder skal ha rød pigmentering på nesen.
Fullt pigmenterte neser foretrekkes.
Feil: Delvis upigmentert nese (mindre enn fullt pigment).
Alvorlig feil: 25 til 50 prosent upigmentert neseskinn.
Diskvalifiserende feil: Mer enn 50 prosent upigmentert neseskinn.
Snuteparti: Middels bredt og dypt, og smalner gradvis av til en avrundet spiss uten å fremstå som tungt, firkantet, skarpt eller løst. Snutens lengde er lik skallens lengde. Sett fra siden danner snuterygg og skalle en svak vinkel mot hverandre.
Lepper: Tørre, med pigmentering som matcher hundens farge.
Kjever og tenner: Komplett tannsett med saksebitt. Tenner som er brukket, mangler eller er misfarget som følge av uhell, skal ikke straffes.
Diskvalifikasjon: Under- eller overbitt.
Øyne: Skråstilte, mandelformede og verken utstående eller dyptliggende i hodet. Alle farger er tillatt: brune, blå, hasselbrune, ravfargede eller enhver kombinasjon/marmorering av disse, inkludert flekker. Øyekantene skal være fullpigmenterte (svarte på svarte/blåmerle, røde på røde/rødmerle). Uttrykket er våkent, oppmerksomt, intelligent og eventuelt reservert/på vakt mot fremmede.
Ører: Trekantede, av moderat størrelse og høyt ansatte på hodet. Ved full oppmerksomhet vinkles de fremover og ut til sidene, eller bæres som et roseøre.
Alvorlig feil for ører: Stående ører, eller ører som henger helt uten løft, samt hvite markeringer som dekker over 25 % av øret.
Hals: Fast, ren/stram og i god proporsjon til kroppen. Middels lang, lett buet på toppen og glir harmonisk inn i skuldrene.
Kropp: Fast og velkondisjonert.
Topplinje / Rygg: Fast og rett fra manken til hofteleddet, uavhengig om hunden står eller beveger seg.
Manke: Skulderbladene er lange, flate, sitter ganske tett sammen og er godt tilbakelent.
Lend: Sterk og bred sett ovenfra.
Kryss: Moderat skrånende.
Bryst: Fullt og dypt, når ned til albuen, med godt hvelvede ribben.
Underlinje og mage: Viser en moderat opptrukket buk (tuck-up).
Hale:
En naturlig stiv/lang hale eller naturlig bobtail (NBT) foretrekkes.
Norsk lovgivning: Halekupering er strengt forbudt i Norge og kan ikke stilles ut der dette er forbudt.
Kuperte hunder (i land der det er tillatt): Skal være rette og maks 7,5 cm lange.
Naturlig lang hale: Skal i ro henge i en svak kurve. Under bevegelse eller opphisselse kan den bæres hevet som en sabel.
Forpart: Godt kondisjonert og i balanse med bakparten. Forbena faller rett og vinkelrett ned mot bakken, er sterke og ovale i tverrsnitt (ikke runde). Skulderbladene er lange og flate, og overarmen har lik lengde som skulderbladet, som den møter i tilnærmet rett vinkel. Albueleddet sitter like langt fra bakken som fra manken, og skal ligge tett inntil ribbenene uten løshet.
Bakpart: Bredden tilsvarer forpartens bredde ved skuldrene. Bekkenets og lårets vinkling speiler forpartens vinkler. Låret er godt muskuløst, knærne er tydelig definert, og hasene er korte og moderat vinklede slik at mellomfoten står loddrett på bakken.
Poter (for- og bak): Ovale, kompakte med tette, godt hvelvede tær. Tykke og spenstige tredeputer, med korte og sterke negler i valgfri fargekombinasjon.
Ulveklør: Ulveklør på for- og bakben fjernes ofte internasjonalt, men fjernes IKKE i Norge på grunn av dyrevelferdsloven.
Gangen er jevn, fri og lett, og viser stor smidighet med et godt bakkedekkende steg. For- og bakben beveger seg parallelt med kroppens midtlinje. Når hunden øker farten, vil bena trekke seg mer inn mot kroppens tyngdepunkt (såkalt single-track), mens ryggen forblir helt fast og i rett linje. I trav bæres hodet naturlig med nakken strukket fremover og hodet nesten i vater eller litt over overlinjen. Rasen må være ekstremt smidig og kunne endre retning eller gangart momentant.
Hud: Moderat tykk og elastisk.
Pels: Moderat inntrykk. Håret er av middels tekstur, rett til bølget, værbestandig og middels langt. Underullen varierer i mengde etter klimatiske forhold. Hodet og forsiden av bena har kort, glatt hår. Baksiden av forbena og lårene har moderat med frynser/beheng. En moderat krake/manke er mer fremtredende på hanner enn på tisper. Håret kan trimmes på ører, poter, baksiden av haser og hale, men ellers skal pelsen vises naturlig. Utrimmede værhår foretrekkes.
Godkjente farger: Svart (black), blue merle, rød (lever), og red merle. Merle-mønsteret varierer i grader av marmorering og flekker. Underullen kan være noe lysere enn dekkhårene. Asymmetriske avtegn er tillatt.
Tan-markeringer (kobber/brune): Valgfritt, men kan forekomme rundt øyne, på føtter, ben, bryst, snute, halsens underside, ørenes underside, underlinjen, under haleroten og på "bukser". Nyanser kan variere fra krembeige til mørk rust.
Hvite markeringer: Valgfritt, men skal ikke dominere. Kan forekomme i enhver kombinasjon, men er begrenset til snute, kinn, krone, bles på hodet, hel eller delvis krage på halsen, bryst, buk, og forbena samt bakbena opp til hasen. Hvitt kan strekke seg i en tynn linje over ledd. En liten mengde hvitt fra underlinjen kan være synlig fra siden, men må ikke overstige én tomme over albuen. Hårfestet til en hvit krage skal ikke gå forbi manken. Spissen på en lang hale kan være hvit.
Mankehøyde:
Hanner: 35,5 cm opp til 46 cm.
Tisper: 33 cm opp til 43,5 cm.
Vekt: En sunn vekt varierer basert på individuell størrelse, kjønn og substans.
Generelle feil: Ethvert avvik fra standardens punkter regnes som feil. Alvorlighetsgraden vurderes ut fra hvor mye det påvirker hundens helse, velferd og funksjon som brukshund.
Alvorlige feil:
Utypisk pels.
Stående ører eller ører som henger helt uten løft.
Mellom 25 og 50 prosent upigmentert neseskinn.
Hvite markeringer som dekker over 25 prosent av øret.
Diskvalifiserende feil:
Aggressive eller ekstremt sky hunder.
Enhver hund som viser tydelige fysiske eller atferdsmessige avvik.
Hunder som faller utenfor målene (under 35,5 cm eller over 46 cm for hanner; under 33 cm eller over 43,5 cm for tisper – gjelder ikke for hunder under 6 måneder).
Over 50 prosent upigmentert neseskinn.
Under- eller overbitt.
Andre farger enn de godkjente.
Hvite kroppstegninger definert som tydelig avgrensede hvite flekker på området mellom manke og hale, på ryggen eller på sidene mellom albuer og bakpart.
NB! Særskilte krav til avl:
Hanndyr skal ha to normalt utviklede testikler som er fullstendig på plass i pungen.
Kun funksjonelt og klinisk friske hunder med rasetypisk utseende skal brukes i avl.